Ancestors of Eilif Idar Stensland

Notes

Samuel Pedersen

Gift 1. Synnøve Samuelsdatter, 2. Anne Hansdatter, 3. Barbro Iversdatter, 4. Marta Hansdatter,
5. Anna Hansdatter

Peder Pedersen

Gift med Dorte Reinholdsdatter

Jørgen Thomesen

Jørgen Thomesen 23 år 1702, hvor han skriver sig fra er uvisst. Begge de siste brukere betegnes som "andre skyldmenn". Som en vil se av det følgende er det sannsynlig at Jørgen Tomesen fremdeles har etterslekt på Bakkeby.

Christopher Zachariasen

Fra Ersfjord, Berg

Margrethe Maria Hansdatter

Fra Per Inge Nilsens nettside:

Dette blir historien om Margrethe, Jon Bentsens liv er ukjent, bortsett fra som far til Zignild. Det sies at Margrethe ble kalt Vakker-Margret, og de første årene i hennes voksenliv må nok kunne sies å ha vært omskiftende. I 1786 fikk hun utenfor ekteskap datteren Abel Margrethe Hansdatter med Hans Jensen, tjenende på gården Vang. Abel Margrethe døde i 1790 hos sin far i Aglapsvik. Deretter har hun flyttet ut til Berg på Senja, hvor hun var i tjeneste hos presten. I 1790 fikk hun nok et uekte barn, Zacharias Christophersen. Barnefaren var Christopher Zachariasen fra Ersfjord i Berg. Zacharias ble oppfostret hos Jacob Olsen på Holmen i Lenvik. Ved hans konfirmasjon i 1808 kan vi lese følgende: "Kunnskaper: Læser saavidt brav i Bog, og taalelig i sin Christendoms Kundskab, et sædelig og skikkeligt ungt Menneske. Født i Bergs Præstegield". Faren, Christopher Zachariasen finner vi som gift familiefar i Ersjord år 1801. Om neste barn, Zignild, finnes det fremdeles i etterslekten en muntlig tradisjon om hennes herkomst. Hennes mor, Margrethe, var bare 18 år når hun, mens hun hadde huspost på Senja, ble gravid. Barnefaren var en sjøkaptein Jon Vallør, som hadde forlist utenfor Senja. Etter å ha besvangret Margrethe skal han ha forsvunnet fra Senja, for å aldri komme tilbake. Som vi skal se, så finnes det små biter av fakta i dette, men det meste er fordreid og er en blanding av hendelser før Zignild ble unnfanget og hennes fars navn. På foråret 1793 kom Margrethe tilbake til Lenvik, og begynte i tjeneste hos Isach Rasmusen i Rossfjorden. På samme tid var Jon Bentsen i tjeneste på gården Vang. Jon og Margrethe fikk utenfor ekteskap datteren Zignild Marie Johnsdatter, døpt Maria Bebudelsedag (25. mars) 1793. Jon har sannsynligvis lovet henne ekteskap, og også gitt henne 10 riksdaler for å betale leiermålboten til fogd Holmboe. Dette er et av flere tilfeller hvor jeg har sett at fogd Holmboe i ettertid nekter for å ha tatt imot penger som han angivelig skal ha fått. Dette,og hans ord om at samene burde utryddes, står i skarp kontrast til hans ettermæle som menneskevenn. Ved Zignild Marias dåp er Jon reist fra Lenvik, og omtales som "Forhen. Tienende paa Wang". Å begå leiermål 3 ganger ble fortsatt på slutten av det syttende århundre sett på som en større forbrytelse. 9. oktober 1794 måtte Margrethe derfor møte for retten og bli tiltalt for dette. Hun vedkjenner seg sine tre barn utenfor ekteskap, og opplyser at Jon Bentsen er avreist til Trondheim. Da fogden ikke har levert presteattest som beviser hennes "synder", utsettes saken til neste ting. 26. mai 1795 kommer saken på nytt opp på tinget. Margrethe møter ikke, men den tidligere etterlyste presteattesten fremlegges. Det besluttes at saken skal få sin dom på den konstituerte sorenskrivers oppholdssted innen 6 uker fra dagens dato. Etter dette virker det som om saken har blitt feilbehandlet og at formelle feil har medført at det har dratt ut på den endelige dommen. 14. november 1799 faller endelig dom i saken og Margrethe Hansdatter dømmes til: 1. Å betale 12 lodd sølv eller 6 riksdaler i bot. 2. At hun "hensettes i 8te Dage paa Vand og Brød". 3. At hun "bør tiene i 6 Aar for Kost og Klæder paa Fiskeleyet Omgangs Sand i Øst Finmarken". De mange feil som blir gjort under saksgangen resulterer i at hennes forsvarer, Augustinus Paasche, blir dømt til å betale 10 riksdaler i mulkt til Lenvik Sogns Fattigkasse. Av samme grunn må den forrige fogden, Jens Holmboe, og den forrige sorenskriveren, Auditeur Hammer, betale sakens omkostninger med tilsammen 85 riksdaler 1 mark 10 skilling. Det ser ikke ut til at punkt 3 i dommen ble iverksatt. Kanskje fordi Margrethe den 26. september 1798 giftet seg med Lars Larsen fra Nordstrømmen. I 1801 kan vi se at de er bosatt på Nordstrømmen, og at hennes mor, Antonette Boisen, bor hos dem.
Barn: Berith Larsdatter, født 1799.
Maria Larsdatter, født 1804.
Hans Lostrøm? Larsen, født 1807.
Det virker som om den delen av Nordstrømmen som de bodde på senere har blitt avstykket, og fått gårdsnavnet Tårnelvmoen. Når datteren Berith gifter seg i 1823, oppgis det at hun kommer fra Tårnelvmo. Margrethe ble enke når Lars Larsen døde den 22. september 1843 på Tårnelvmoen. 24. mars 1848 døde kårkone Margrethe Hansdatter, 82 år gammel på Tårnelvmoen. Hun ble begravet 7. mai samme år.

Margrethe Maria Hansdatter

Fra Per Inge Nilsens nettside:

Dette blir historien om Margrethe, Jon Bentsens liv er ukjent, bortsett fra som far til Zignild. Det sies at Margrethe ble kalt Vakker-Margret, og de første årene i hennes voksenliv må nok kunne sies å ha vært omskiftende. I 1786 fikk hun utenfor ekteskap datteren Abel Margrethe Hansdatter med Hans Jensen, tjenende på gården Vang. Abel Margrethe døde i 1790 hos sin far i Aglapsvik. Deretter har hun flyttet ut til Berg på Senja, hvor hun var i tjeneste hos presten. I 1790 fikk hun nok et uekte barn, Zacharias Christophersen. Barnefaren var Christopher Zachariasen fra Ersfjord i Berg. Zacharias ble oppfostret hos Jacob Olsen på Holmen i Lenvik. Ved hans konfirmasjon i 1808 kan vi lese følgende: "Kunnskaper: Læser saavidt brav i Bog, og taalelig i sin Christendoms Kundskab, et sædelig og skikkeligt ungt Menneske. Født i Bergs Præstegield". Faren, Christopher Zachariasen finner vi som gift familiefar i Ersjord år 1801. Om neste barn, Zignild, finnes det fremdeles i etterslekten en muntlig tradisjon om hennes herkomst. Hennes mor, Margrethe, var bare 18 år når hun, mens hun hadde huspost på Senja, ble gravid. Barnefaren var en sjøkaptein Jon Vallør, som hadde forlist utenfor Senja. Etter å ha besvangret Margrethe skal han ha forsvunnet fra Senja, for å aldri komme tilbake. Som vi skal se, så finnes det små biter av fakta i dette, men det meste er fordreid og er en blanding av hendelser før Zignild ble unnfanget og hennes fars navn. På foråret 1793 kom Margrethe tilbake til Lenvik, og begynte i tjeneste hos Isach Rasmusen i Rossfjorden. På samme tid var Jon Bentsen i tjeneste på gården Vang. Jon og Margrethe fikk utenfor ekteskap datteren Zignild Marie Johnsdatter, døpt Maria Bebudelsedag (25. mars) 1793. Jon har sannsynligvis lovet henne ekteskap, og også gitt henne 10 riksdaler for å betale leiermålboten til fogd Holmboe. Dette er et av flere tilfeller hvor jeg har sett at fogd Holmboe i ettertid nekter for å ha tatt imot penger som han angivelig skal ha fått. Dette,og hans ord om at samene burde utryddes, står i skarp kontrast til hans ettermæle som menneskevenn. Ved Zignild Marias dåp er Jon reist fra Lenvik, og omtales som "Forhen. Tienende paa Wang". Å begå leiermål 3 ganger ble fortsatt på slutten av det syttende århundre sett på som en større forbrytelse. 9. oktober 1794 måtte Margrethe derfor møte for retten og bli tiltalt for dette. Hun vedkjenner seg sine tre barn utenfor ekteskap, og opplyser at Jon Bentsen er avreist til Trondheim. Da fogden ikke har levert presteattest som beviser hennes "synder", utsettes saken til neste ting. 26. mai 1795 kommer saken på nytt opp på tinget. Margrethe møter ikke, men den tidligere etterlyste presteattesten fremlegges. Det besluttes at saken skal få sin dom på den konstituerte sorenskrivers oppholdssted innen 6 uker fra dagens dato. Etter dette virker det som om saken har blitt feilbehandlet og at formelle feil har medført at det har dratt ut på den endelige dommen. 14. november 1799 faller endelig dom i saken og Margrethe Hansdatter dømmes til: 1. Å betale 12 lodd sølv eller 6 riksdaler i bot. 2. At hun "hensettes i 8te Dage paa Vand og Brød". 3. At hun "bør tiene i 6 Aar for Kost og Klæder paa Fiskeleyet Omgangs Sand i Øst Finmarken". De mange feil som blir gjort under saksgangen resulterer i at hennes forsvarer, Augustinus Paasche, blir dømt til å betale 10 riksdaler i mulkt til Lenvik Sogns Fattigkasse. Av samme grunn må den forrige fogden, Jens Holmboe, og den forrige sorenskriveren, Auditeur Hammer, betale sakens omkostninger med tilsammen 85 riksdaler 1 mark 10 skilling. Det ser ikke ut til at punkt 3 i dommen ble iverksatt. Kanskje fordi Margrethe den 26. september 1798 giftet seg med Lars Larsen fra Nordstrømmen. I 1801 kan vi se at de er bosatt på Nordstrømmen, og at hennes mor, Antonette Boisen, bor hos dem.
Barn: Berith Larsdatter, født 1799.
Maria Larsdatter, født 1804.
Hans Lostrøm? Larsen, født 1807.
Det virker som om den delen av Nordstrømmen som de bodde på senere har blitt avstykket, og fått gårdsnavnet Tårnelvmoen. Når datteren Berith gifter seg i 1823, oppgis det at hun kommer fra Tårnelvmo. Margrethe ble enke når Lars Larsen døde den 22. september 1843 på Tårnelvmoen. 24. mars 1848 døde kårkone Margrethe Hansdatter, 82 år gammel på Tårnelvmoen. Hun ble begravet 7. mai samme år.

Margrethe Maria Hansdatter

Fra Per Inge Nilsens nettside:

Dette blir historien om Margrethe, Jon Bentsens liv er ukjent, bortsett fra som far til Zignild. Det sies at Margrethe ble kalt Vakker-Margret, og de første årene i hennes voksenliv må nok kunne sies å ha vært omskiftende. I 1786 fikk hun utenfor ekteskap datteren Abel Margrethe Hansdatter med Hans Jensen, tjenende på gården Vang. Abel Margrethe døde i 1790 hos sin far i Aglapsvik. Deretter har hun flyttet ut til Berg på Senja, hvor hun var i tjeneste hos presten. I 1790 fikk hun nok et uekte barn, Zacharias Christophersen. Barnefaren var Christopher Zachariasen fra Ersfjord i Berg. Zacharias ble oppfostret hos Jacob Olsen på Holmen i Lenvik. Ved hans konfirmasjon i 1808 kan vi lese følgende: "Kunnskaper: Læser saavidt brav i Bog, og taalelig i sin Christendoms Kundskab, et sædelig og skikkeligt ungt Menneske. Født i Bergs Præstegield". Faren, Christopher Zachariasen finner vi som gift familiefar i Ersjord år 1801. Om neste barn, Zignild, finnes det fremdeles i etterslekten en muntlig tradisjon om hennes herkomst. Hennes mor, Margrethe, var bare 18 år når hun, mens hun hadde huspost på Senja, ble gravid. Barnefaren var en sjøkaptein Jon Vallør, som hadde forlist utenfor Senja. Etter å ha besvangret Margrethe skal han ha forsvunnet fra Senja, for å aldri komme tilbake. Som vi skal se, så finnes det små biter av fakta i dette, men det meste er fordreid og er en blanding av hendelser før Zignild ble unnfanget og hennes fars navn. På foråret 1793 kom Margrethe tilbake til Lenvik, og begynte i tjeneste hos Isach Rasmusen i Rossfjorden. På samme tid var Jon Bentsen i tjeneste på gården Vang. Jon og Margrethe fikk utenfor ekteskap datteren Zignild Marie Johnsdatter, døpt Maria Bebudelsedag (25. mars) 1793. Jon har sannsynligvis lovet henne ekteskap, og også gitt henne 10 riksdaler for å betale leiermålboten til fogd Holmboe. Dette er et av flere tilfeller hvor jeg har sett at fogd Holmboe i ettertid nekter for å ha tatt imot penger som han angivelig skal ha fått. Dette,og hans ord om at samene burde utryddes, står i skarp kontrast til hans ettermæle som menneskevenn. Ved Zignild Marias dåp er Jon reist fra Lenvik, og omtales som "Forhen. Tienende paa Wang". Å begå leiermål 3 ganger ble fortsatt på slutten av det syttende århundre sett på som en større forbrytelse. 9. oktober 1794 måtte Margrethe derfor møte for retten og bli tiltalt for dette. Hun vedkjenner seg sine tre barn utenfor ekteskap, og opplyser at Jon Bentsen er avreist til Trondheim. Da fogden ikke har levert presteattest som beviser hennes "synder", utsettes saken til neste ting. 26. mai 1795 kommer saken på nytt opp på tinget. Margrethe møter ikke, men den tidligere etterlyste presteattesten fremlegges. Det besluttes at saken skal få sin dom på den konstituerte sorenskrivers oppholdssted innen 6 uker fra dagens dato. Etter dette virker det som om saken har blitt feilbehandlet og at formelle feil har medført at det har dratt ut på den endelige dommen. 14. november 1799 faller endelig dom i saken og Margrethe Hansdatter dømmes til: 1. Å betale 12 lodd sølv eller 6 riksdaler i bot. 2. At hun "hensettes i 8te Dage paa Vand og Brød". 3. At hun "bør tiene i 6 Aar for Kost og Klæder paa Fiskeleyet Omgangs Sand i Øst Finmarken". De mange feil som blir gjort under saksgangen resulterer i at hennes forsvarer, Augustinus Paasche, blir dømt til å betale 10 riksdaler i mulkt til Lenvik Sogns Fattigkasse. Av samme grunn må den forrige fogden, Jens Holmboe, og den forrige sorenskriveren, Auditeur Hammer, betale sakens omkostninger med tilsammen 85 riksdaler 1 mark 10 skilling. Det ser ikke ut til at punkt 3 i dommen ble iverksatt. Kanskje fordi Margrethe den 26. september 1798 giftet seg med Lars Larsen fra Nordstrømmen. I 1801 kan vi se at de er bosatt på Nordstrømmen, og at hennes mor, Antonette Boisen, bor hos dem.
Barn: Berith Larsdatter, født 1799.
Maria Larsdatter, født 1804.
Hans Lostrøm? Larsen, født 1807.
Det virker som om den delen av Nordstrømmen som de bodde på senere har blitt avstykket, og fått gårdsnavnet Tårnelvmoen. Når datteren Berith gifter seg i 1823, oppgis det at hun kommer fra Tårnelvmo. Margrethe ble enke når Lars Larsen døde den 22. september 1843 på Tårnelvmoen. 24. mars 1848 døde kårkone Margrethe Hansdatter, 82 år gammel på Tårnelvmoen. Hun ble begravet 7. mai samme år.

Hans Hansen

Kom til Nordstrømmen i Rossfjord sammen med sine foreldre.

Andrea Antonetta Andreasdatter Boisen

Per Inge Nilsens nettside:

Konfirmert i Domkirken i Trondheim 1743. Hennes far døde samme år, og Andrea Antonetta kom sannsynligvis nordover for å bli tjenestejente hos en av områdets kondisjonerte familier. Andre søndag i fasten (14. april) 1756 skrev presten følgende fagre ord i kirkeboka: "Domin. Reminisc.: Tieneste udi Lenvig da jeg derhen Reyste med stor lives fare. Comminic. 7. Publice absolveret Hans Hansen fra Strømen for Horeries synd". Hans fikk altså offentlig tilgivelse for å ha fått barn utenfor ekteskap. 5. desember samme år får også Andrea "stå til rette":"Dom. Adv. 2.: Publ absol. Antonette Anders. Bøysen, hvis barnefader var Hans Hans. Strømmen." Hans og Andrea Antonetta ble trolovet i kirken samme dag, og de giftet seg 4. januar 1757. De var bosatt på Nordstrømmen.

Hans Hansen

Hans og Birthe var kvener. Vet ikke når de kom til Norge, men de var bosatt på Nordstrømmen i Rossfjord

Andreas Boisen

Andreas og Inger giftet seg i 1719 i Trondheim. De har deretter vært i Christiania, hvor de døper sitt første barn. I 1721 omtales Andreas i Trondheim som "Ny tillkommende Paruquemager".

Skifte etter Andreas ble avhold i desember 1743

Andreas Boisen

Andreas og Inger giftet seg i 1719 i Trondheim. De har deretter vært i Christiania, hvor de døper sitt første barn. I 1721 omtales Andreas i Trondheim som "Ny tillkommende Paruquemager".

Skifte etter Andreas ble avhold i desember 1743

Andreas Bøyesen

Parykkmaker i Christiania.