Ancestors of Eilif Idar Stensland

Notes

Olle Knudsen

Far til Birte og Benjamin
Olle Knutsen skulle etter tradisjonene være fra Rørostraktene og kom til Ursfjord i 1671.
Ved reisen oppover til Nordland gjennom Morskogen traff han og broren på et røverhjem og i selvforsvar drepte han og broren de 5 røverne. Disse røverne skulle ha røvet meget sølv, som disse brødrene tok med seg. De satte så ild på røvergammen, tok med seg piken som røverne hadde hos seg, og som Olle senere giftet seg med da han kom til Nordland. Rester av dette sølv finnes ennu hos etterslekten, som sølvskåler, sølvknapper og skospenner. Olle ble bygselmann på Ursfjord Gård, hvor hans etterslekt ennu bor.
Olle Knutsen og Karen Andersen hadde disse barn:
Knut f 1697, Simen f 1699, Anders f 1700, Peder f 1702, Kjeld f 1704, Ole f 1706, Nils, Birte f 1709, Brynhild, Benjamin f 1713

Simen Olsen

Har man ingen Kjenskap til, antagelig død i ung alder og barnløs.

Ole Olsen

Skal ha flyttet til Sultinvik, etterslekt ukjent

Johannes Josefsson Ørn

Han var Kvæn.
I Magelssens Bygdebok for Balsfjord står dette:
Bomstad er først ryddet av kvæn Johannes Josefsen, som hadde faat tillatelse dertil av proprietæren. Skyldsætninsforretning holdtes 16de august 1775. Hvorlenge han hadde bodd der før, kunne han ikke gjøre rede for, da han ikke forstod norsk og skyldsætningsmennene ikke forstod kvænsk. Grænseskjellet blev sat fra en stor sten ved bredden av Nordkjoselven - "Jernstenen" kaldet - og opad dalen til midt imellem Bomstad og "Smørpund". Plassen blev skyldsat for 12 mk., hvorav beboeren - Johannes Josefsen - blev tilpligtet aa skatte fra da av, da han hadde hatt rydningsfrihetsaar nokk og ikke burde sitte lenger skattefri ; ti der var ett græsrikt sted, allerede før han kom dit. Plassen hadde tilstrekkelig brændeved og havnegang til kreaturene. Beboerne hadde lagt sig efter noen kornsæd, der imidlertid var vanskelig aa faa moden, fordi plassen ligger langt oppe i dalen ved en stor elv, hvor der er utsat for frost om høsten. Fiskeri kunne beboerne ikke nære sig av, fordi isen laa fast i fjordbunnen om vinteren, og han desuten bodde langt op fra sjøkanten. Han ble 50 aar gammel.

Johannes Johannessen

Gift med Anne Larsdatter

Nils Andersen

Bygselmann. Gårdbruker og fisker

Jensine B. Andreasdatter

Jensine B. Andreasdatter, f. 1826-01-13, Bakkeby i Malangen. Hun gift Nils Andersen, 1847-09-29, i Tromsø, f. 1815, Kraksletta i Tromsøysund, (sønn av Anders Nilsen og Johanna Jensdatter).
Barn:
Andrine Nilsdatter, f. 1849, Kraksletta i Tromsøysund.
Johanna E. Nilsdatter f. 1852.
Nils Olai Nilsen f. 1853-06-23.
Maren A. Andersdatter, f. 1855, Kraksletta i Tromsøysund.
Andreas Johan Nilsen f. 1856.
Anders Nilsen, f. 1862, Kraksletta i Tromsøysund.
Jensine Nilsdatter, f. 1864, Kraksletta i Tromsøysund.

Ingebrigt Toresen

Ingebrigt ble igjen da faren dro til USA. Han kjøpte eiendommen på Navaren og flyttet hil i 1855. Da var han 30 år gammel. Ingebrigt var litt smedkjent, og selv arbeidet han møblene sine. Dertil var han en ivrig jordarbeider etter den tids forhold, og det var meget sjeldent her da. Fiske drev han også, men i liten utstrekning. Han bygde og ei bu, som enda eksisterer og som har utskjæringer over døra.
Malangen Bygdebok 1943

Thore Ingebrigtsen

døde som barn

Theodor Andreas Ingebrigtsen

død ugift

Indianne Ingebrigtsdatter

død som barn

Ingberthine Ingebrigtsdatter

død som barn

Tore Ingebrigtsen

De kom fra Storelvdal. De kom først til Rossvold, Målselv. Derfra reiste Tore Ingebrigtsen til Bardu, hvor han så senere fikk en stor gård ved grensa mot Målselv, og gikk mest under navnet Tore i Åsen.
Imidlertid kom Tore i konflikt med myndighetene, solgte ca 1850 eiendommen i Bardu og dro til USA.

Johannes Olai Nilsen

Han fikk Nils Anton Leonard med Hanna Serine.
Reiste til Senjen Nikkelverk hvor han bodde. Der ble han gift med Hanna Henriette Konstensen og fikk fem barn med henne.
Bosatt på Hamn i Lenvik, yrke værks- og grubearbeider på Senja Nikkelværk.

Hanna Serine Sivertsdatter

K: Opgivet af Moderen. Hans 1ste, hendes 2det Lejermaal.