Ancestors of Eilif Idar Stensland

Notes


Jacob Engebretsen

Født på gården Barlund
Jacob kom med familien sin fra Barlund i Fron til gården Storlien på Dovre omkring 1804.


Birgith Joensdatter

på (Betave)Lykken, Dovre. Døpt 30. mars 1794


Engebret Hansen

Bosatt i 1801 på gården Barlund i Fron i Gudbrandsdalen. Kjøpte i 1815 Storlien i Dovre gårdsnr 68 bnr1


Jacob Larsson Barlund

I 1779 kjøpte Jacob gården Barlund i Fron av Iver Pedersen Heggerud for 575 rd. I 1785 er Jacob borte, og i 1979 selger Eldrid gården med føderåd til svigersønnen Engebret Hansen. Eldri lever fortsatt i 1804, når Engebret selger gården.


Jon Eriksen

Jon giftet seg første gang i 1754 med Emerentse Olsdatter. De overtok gården etter hans far i 1755.
Barn: Dorothea Jonsdatter, født 1757. Døde 1760 av kopper.
Gjertrud Jonsdatter, født 1758.
Erik Jonsen, født 1760.
Dorte Kirstine Jonsdatter, født 1762.
Ole Jonsen, født 1764. Døde 1772 av kopper.
Det sto dårlig til med Jon og Emerentse rundt 1770. I 1769 ble de betegnet som gamle og fattige, skjønt de begge bare var i 40-årene. Samme året fikk de understøttelse fra fogd Jørgen Hansen Wang, av det kornet som han hadde fått trondhjemsborger Hans Hoff til å sende nordover. Fogden hadde også lånt ut en del av sitt eget korn i den verste perioden. Emerentse døde i 1774, og boet var da fallitt. Verdien var på kun 38 riksdaler 2 mark, mens gjelda utgjorde 58 daler. Av dette hadde en kjøpmann i Bergen 39 daler til gode. Det var husdyra som utgjorde den største verdien, og det eneste som hadde tilknytning til fiske var ei jukse med jarstein og litt hårtau. Det er tydelig at Jon rodde fiske med andre, kanskje en av naboene på Vinje. I tillegg til hest hadde de 4 kyr, 1 kvige, 11 sauer og 6 geiter, med andre ord en forholdsvis brukbar buskap. Etter at sorenskriveren, lensmannen og vurderingsmennene hadde fått sitt, ble det øvrige overlatt til kreditorene. Mest sannsynlig har Jon kommet til en ordning med dem. Dette antydes også av sorenskriveren, som bl. a. skriver: "…endskjønt Boet ei strekker til gielden, bør hand dog være sin Gield ansvarlig".
Etter å ha sittet i med gården i 40 år, så han seg i 1795 ikke lenger i stand til å drive den lengre. Han ba derfor myndighetene om at sønnen Erik, fra første ekteskap, som alltid hadde vært hjemme hos ham til hjelp, måtte få overta bygselen "…slik at Faderen som hans øvrige uforsørgede Børn efter hans Død kunde have et Tilholdsted". I brevet fra fogden til rentekammeret påpekte han at Jon hadde forbedret og dyrket jorda, og holdt husene i forsvarlig stand. Men staten var mest interessert i å selge eiendommene sine, og anmodningen om bygsel fikk avslag. Erik tilbød seg da å kjøpe gården for 30 riksdaler. I fogdens beskrivelse av den heter det at den har like lite brensel og havn som Lille Vinje. "Dens Forhold var maadelig", men fogden anbefalte en pris på 40-50 daler. Salget gikk i orden i april 1796, og Erik kjøpte gården for 50 riksdaler. Jon og Karen bodde som kårfolk på Store Vinje fram til Jons død i 1805. Etter Jons død virker det som om Karen har flyttet til sitt hjemsted, Lille Vinje. Karen døde på Lille Vinje i 1813.


Zignild Marie Johnsdatter

Maria Bebudelsesdag 1794? Ble oppfostret hos Thomas Nilsen på Rossvoll. Konfirmert i Lenvik 1811, og var da: "Maadelig af Kundskab og af et flygtigt Væsen. Aflet uden for ægtestand af John Bentsen og Margrete Hansd. Strømmen." hun ble i 1813 gift med Lars Johnsen, som egentlig var fra Dyrøya, men var i tjeneste på Rossvoll. Disse to arvet gården nedre Rossvoll etter Signilds pleieforeldre Thomas Nielsen og Anne Ingebrigtsdatter, som var barnløse.


Jon Bentsen

Var i tjeneste på gården Vang, Senja. Ble muligvis også kalt Jon Vallør
Ø


Margrethe Maria Hansdatter

Fra Per Inge Nilsens nettside:

Dette blir historien om Margrethe, Jon Bentsens liv er ukjent, bortsett fra som far til Zignild. Det sies at Margrethe ble kalt Vakker-Margret, og de første årene i hennes voksenliv må nok kunne sies å ha vært omskiftende. I 1786 fikk hun utenfor ekteskap datteren Abel Margrethe Hansdatter med Hans Jensen, tjenende på gården Vang. Abel Margrethe døde i 1790 hos sin far i Aglapsvik. Deretter har hun flyttet ut til Berg på Senja, hvor hun var i tjeneste hos presten. I 1790 fikk hun nok et uekte barn, Zacharias Christophersen. Barnefaren var Christopher Zachariasen fra Ersfjord i Berg. Zacharias ble oppfostret hos Jacob Olsen på Holmen i Lenvik. Ved hans konfirmasjon i 1808 kan vi lese følgende: "Kunnskaper: Læser saavidt brav i Bog, og taalelig i sin Christendoms Kundskab, et sædelig og skikkeligt ungt Menneske. Født i Bergs Præstegield". Faren, Christopher Zachariasen finner vi som gift familiefar i Ersjord år 1801. Om neste barn, Zignild, finnes det fremdeles i etterslekten en muntlig tradisjon om hennes herkomst. Hennes mor, Margrethe, var bare 18 år når hun, mens hun hadde huspost på Senja, ble gravid. Barnefaren var en sjøkaptein Jon Vallør, som hadde forlist utenfor Senja. Etter å ha besvangret Margrethe skal han ha forsvunnet fra Senja, for å aldri komme tilbake. Som vi skal se, så finnes det små biter av fakta i dette, men det meste er fordreid og er en blanding av hendelser før Zignild ble unnfanget og hennes fars navn. På foråret 1793 kom Margrethe tilbake til Lenvik, og begynte i tjeneste hos Isach Rasmusen i Rossfjorden. På samme tid var Jon Bentsen i tjeneste på gården Vang. Jon og Margrethe fikk utenfor ekteskap datteren Zignild Marie Johnsdatter, døpt Maria Bebudelsedag (25. mars) 1793. Jon har sannsynligvis lovet henne ekteskap, og også gitt henne 10 riksdaler for å betale leiermålboten til fogd Holmboe. Dette er et av flere tilfeller hvor jeg har sett at fogd Holmboe i ettertid nekter for å ha tatt imot penger som han angivelig skal ha fått. Dette,og hans ord om at samene burde utryddes, står i skarp kontrast til hans ettermæle som menneskevenn. Ved Zignild Marias dåp er Jon reist fra Lenvik, og omtales som "Forhen. Tienende paa Wang". Å begå leiermål 3 ganger ble fortsatt på slutten av det syttende århundre sett på som en større forbrytelse. 9. oktober 1794 måtte Margrethe derfor møte for retten og bli tiltalt for dette. Hun vedkjenner seg sine tre barn utenfor ekteskap, og opplyser at Jon Bentsen er avreist til Trondheim. Da fogden ikke har levert presteattest som beviser hennes "synder", utsettes saken til neste ting. 26. mai 1795 kommer saken på nytt opp på tinget. Margrethe møter ikke, men den tidligere etterlyste presteattesten fremlegges. Det besluttes at saken skal få sin dom på den konstituerte sorenskrivers oppholdssted innen 6 uker fra dagens dato. Etter dette virker det som om saken har blitt feilbehandlet og at formelle feil har medført at det har dratt ut på den endelige dommen. 14. november 1799 faller endelig dom i saken og Margrethe Hansdatter dømmes til: 1. Å betale 12 lodd sølv eller 6 riksdaler i bot. 2. At hun "hensettes i 8te Dage paa Vand og Brød". 3. At hun "bør tiene i 6 Aar for Kost og Klæder paa Fiskeleyet Omgangs Sand i Øst Finmarken". De mange feil som blir gjort under saksgangen resulterer i at hennes forsvarer, Augustinus Paasche, blir dømt til å betale 10 riksdaler i mulkt til Lenvik Sogns Fattigkasse. Av samme grunn må den forrige fogden, Jens Holmboe, og den forrige sorenskriveren, Auditeur Hammer, betale sakens omkostninger med tilsammen 85 riksdaler 1 mark 10 skilling. Det ser ikke ut til at punkt 3 i dommen ble iverksatt. Kanskje fordi Margrethe den 26. september 1798 giftet seg med Lars Larsen fra Nordstrømmen. I 1801 kan vi se at de er bosatt på Nordstrømmen, og at hennes mor, Antonette Boisen, bor hos dem.
Barn: Berith Larsdatter, født 1799.
Maria Larsdatter, født 1804.
Hans Lostrøm? Larsen, født 1807.
Det virker som om den delen av Nordstrømmen som de bodde på senere har blitt avstykket, og fått gårdsnavnet Tårnelvmoen. Når datteren Berith gifter seg i 1823, oppgis det at hun kommer fra Tårnelvmo. Margrethe ble enke når Lars Larsen døde den 22. september 1843 på Tårnelvmoen. 24. mars 1848 døde kårkone Margrethe Hansdatter, 82 år gammel på Tårnelvmoen. Hun ble begravet 7. mai samme år.


Siver Olsen

Ved Ekstraskatten for Øvre Folldal 1763, finner vi Siver og Brigit som selveiere og brukere av Øvre Langdalen på Dovre.