Ancestors of Eilif Idar Stensland
Notes
Eilif Hermann Stensland
Bonde, buss og lastebileier
Søren Hansen
1 PROP Byslelkontrakt, Selnes
2 DATE 1735
Skifte etter Søren ble avholdt 17.03.1783:
±Anno 1783 d. 17de Martü blev Skiftet og deelet efter afgl: Søren Hansen Selnes i Tromsøe Fogderie og Helløe Tinglag, som efterlod Sig Enkan Ingeborg Hansdatter og 10 Børn, nemlig:
Hans gift, Peder gift, Søren myndig, Ole myndig, Margrethe gift, Golla gift,
Maren ugift, Ingeborg ugift, Anna Maria ugift og Karen 18 Aar gammel.
Boets formue beløber efter Registering og Vurdering til Summa 267 Rd: 4 mark 6 sh.
....
Naar foreskrevne Udgield i alt 131 Rd: 4 mark 2 sh.
fradrages Boets Beløb 267 Rd: 4 mark 6 sh.
bliver i Behold 136 Rd: 4 sh.
hvorav Enkens Hoved Lod er den halve Deel 68 Rd: 2 sh.;
den anden halve Deel skal skiftes mellem Børnene; men som Enken angav ved Registeringen, at sønnen Ole og de 4 ugifte Døtre, .ester endnu deris Hiemme Gave eller Bryllups Udstyr af Boet, imod det de andre Børn have bekommet af Forældrene, nemlig:
Huer 1 Melkekoe - 3 Rd:
....
...».
Søren var en velholden mann i Balsfjorden. Boet inneholdt bl. a. av
Sølv: 1. beger, 3 skjeer.
Tinn: 1 skål, 6 tallerkener, 2 fat og en gammel kanne.
Kobber: 2 kjeler.
Båter: 1 fembøring, 1 kobromsbåt, 1 seksring og en åttring.
Fe: 10 melkekyr, 1 halvmarkskvige, 1 markkvige, 1 halvmarksokse, 20 sauer og 8 geiter.
Skiftet bærer også bud om at at han drev med båtbygging ved siden av jordbruk og fiske. Vi finner en rekke redskaper i skiftet som forteller oss det. Disse redskapene vitner om at han var svært godt utstyrt, langt bedre enn de aller fleste av de andre båtbyggerne:
1 villingsnaver - 1 mark.
1 lang kjeipnaver . 12 skilling.
1 mindre villingsnaver - 12 skilling.
1 ±Flæt» høvel - 12 skilling.
1 langhøvel - 12 skilling.
1 stor ±Flæt» høvel - 1 mark 8 skilling.
1 knipetang + 1 hammer - 12 skilling.
8 små høvler og 5 små borer - 3 mark.
1 båtskrue - 1 mark.
2 båtskruer à 8 skilling - 1 mark.
1 slagjern - 10 skilling.
1 stikksag - 8 skilling.
1 stor sag - 8 skilling.
1 mindre sag - 4 skilling.
2 små navere - 8 skilling.
2 filer - 8 skilling.
1 naver - 8 skilling.
Søren var først gift med Karen Jensdatter i 1776, d. ca 1741 på Stornes
Hans Sørensen
Han gift med Hanna Andrea Haagensdatter
en sønn med henne Carolius Hansen Ryddet gården Labukt i Balsfjorden, byggseddel tinglyst 9. juni 1782 Foruten Eidis hadde Hans Sørensen endnu 3 sønner: Søren, Hans og Cornelius. Den siste var sindsyg og ikke rædd for noen anden enn broren Eidis, der var umaatelig sterk, og flere ganger tugtet ham. Brødrene Eidis og Hans øvet sig i oppveksten stadig i styrkeprøver, og de var saa sterke at den ene kunde løfte den anden sittende paa en stol i strak arm. Der haes forøvrig flere fortællinger om Eidis Hansens styrke I Abraham Johansen Selnes's bryllup tok han saaledes sitt søskendebarn, Johannes Sørensen Holmen, der ville egle sig inn paa ham, med en haand i hver skulder, løftet ham op og kastet ham en 10 a 12 alen bortefter i luften. En stor sten, der endnu ligger paa Provsnesset paa Tromsø, paa hjørnet av den nuværende bolagsbygning har han baaret op fra fjæren og lagt der. En gang stod han utenfor en kramboddisk, bøiet sig over den, tok en full brennevinstønde, der laa innenfor, og løftet den op til munnen og fikk da lov til aa drikke av spundhullet saa meget han lystet. Han kunde bære en levertønde i hver haand, idet han stak haanden inn i spunshullet. En gang bar han fra Kabelvaag til Storvaagen paa skulderen en halvfemterømmingsbåt fastgjort til en 'æse'. Derfor fikk han en kande brennevin. Lars Olsen Tømmernes har envidere fortalt mig følgende bevis paa Eidis Hansens styrke. En gang da han (Lars Olsen) og Eidis Hansens søn, Johan, kom hjem fra Finnmarken, kom gamlingen ned til fjæren for aa ta imot dem. Johan Eidisen gikk da i land med en brennevinsflaske for aa sjenke faren. Han drakk omtrent halve innholdet i flasken og ble derpaa staaende og se paa de to unge bære mattesækkene mellom sig til naustet. Da han hadde set paa dem en stund, sa han: 'Dere er -- -- noen skidkarer, som maa være to paa en sækk, jeg skal bære den alene'. Saa tok han med begge armene omkring en mattesækk (9 vaag) og bar den foran sig i fanget fra baaten og op til naustet. Han var den gang en gammel mann. 9 våg tilsvarer 160 kg. Den stenen som omtales kan fremdeles ses i Roald Amundsenparken i Tromsø
Johannes Edvard Eliassen
Gift først med Gunnhild Eriksdatter fra Storsteinnes, de hadde 5 barn og var bosatt på Aspenes.
Etter at Gunnhild var død giftet Johannes seg på nytt, nå med Ahlet Matsdatter fra Sjåvikør.
De forsatte å bo på Aspenes og fikk hele 12 barn.
Bertheus Johannesen
Bosatt på Aspenes
Jens Johannesen
Den første brukeren på Lakseidet var Johannes Eliassens nest eldste sønn Jens Johannessen. Han ble gift i 1831 og har sansynlig samme år fått utskilt Lakseidet av farens eiendom.
Jens hadde seks barn og eldste sønn Johan Karl overtok en del av gården Både Jens og hans sønn Johan Karl var støypere, laget messingstaker ol.
En del av formene finnes igjen på gården. Smia er senere flyttet til Aspenes.
Om Jens fortelles det at han ville være litt viktig av seg.
Enkelte uttrykk var: "Kem va den første som brukte lommeur og kasjett i Malangen? Det va æ!" eller
"Kor va du, den gang æ bygde min lade på Aspenesodden? He, ke di va?"
Elias Johannesen
bosatt på Navaren
Maren Margrethe Johnnesdatter
Bosatt på Bjorhaug
Peder Andreas Johannesen
Bosatt på Tennes
Karen Margrethe Johannesdatter
døde som barn
Anne Johanne Johannesdatter
Bosatt i Stålvikbotn
Mads Enok Johannesen
Bosatt på Aspenes
Nils Johannsesen
Bosatt på Aspenes
Kristen Jonette Johannesdatter
bosatt på Aspenes
Elen Katrine Johannesdatter
død som barn
Erich Sjursen
På Sørstraumen før 1645
Hans Eriksen
Gift med Margrethe
Kirsten Eriksdatter
Gift med Henrik Pedersen; født omk. 1650
Johannes Edvard Eliassen
Gift først med Gunnhild Eriksdatter fra Storsteinnes, de hadde 5 barn og var bosatt på Aspenes.
Etter at Gunnhild var død giftet Johannes seg på nytt, nå med Ahlet Matsdatter fra Sjåvikør.
De forsatte å bo på Aspenes og fikk hele 12 barn.
Elias Johannesen
død som barn
Elen Johannesdatter
døde som barn
Jakob Johannesen
døde som barn
Olava Johannesdatter
døde ugift
Elias Ingebrigtsen
1733: Kjervik mordet. Birte og Benjamin bestemte seg for å sette fyr på huset i Kjervik,( liket av Jens Olsen hadde de tidligere sunket ned i sjøen), for å skjule alle spor. Samtidig som de satte fyr på huset rodde Benjamin ut for å fiske. Elias Ingebrigtsen (den gang 18 år) og Ole Jacobsen ( omkring 25 år), Sand, var i båt utenfor Kjervik. Før Benjamin hadde fått snøret i sjøen, så de røyk fra husene, og rodde straks til land og gikk opp til gården.
Det var ingen folk og se, og de kunne intet redde; for husene sto i lys lue.
Den første nyere kverna ble bygget i Malangen 1779 av Elias. Han betalte etter manntallet 1786 kvernskatt med 8 skilling, som den eneste i bygda. Likeså i 1790. Etter hvert kom det flere kverner i bygda slik at det til slutt var kvern i hver eneste elv og bekk. På denne tid eiet ikke oppsitterne jorden til sine gårder på 1600-1700 tallet. De eldste bruk var leilendingsgods dels under kronen og dels under kirken.Kriger gjorde at kong Fredrik III fikk en gjeld på 6 millioner riksdaler. For å dekke gjelden måtte han selge store landområder. I de første årene var det godseiere, bosatt på andre steder i landet, men i 1783 ble godset delt i tre. Hans Andreas Moursund fikk den søndre delen som omfattet Hillesøy og Tromsø sogn, hit hørte også Malangen og Balsfjord. Maorsund slekten bosatte seg på Bentsjord og var godseiere i flere generasjoner. Den siste eier av godset Hans A. Moursund d.y. født 1818. Fra 1860 årene begynte han å selge bruk til oppsittere, som etterhvert gikk over til selveiere
Elen Andersdatter
Gift på Kirkevik
Aleth Eliasdatter
Bosatt på Hamvåg
Hans Eliassen
Bosatt på Hamnvåg
Ole Eliassen
Bosatt i Kirkvik
Mads Olsen
Han overtok gården etter sin far. Fra 1777 er han ført opp som bruker av gården sammen med sin far.
I 1781 er Ole død og enken satt med hans part til 1785, da Mads overtok det hele. Han bygslet da foreldrenes 9 mk, og hadde fra før av like meget selv. Mads Olsen ble i 1791 gift med Marit Pedersdatter Sagelv, men var da enkemann etter første ekteskap. I dette første ekteskapet hadde han tre barn.
I sitt andre ekteskap med med Marit hadde Mads 5 barn:
1 Ane Bergitta(Birgita) f 1792
2 Peder Hans
3 Marta Kristine f.1797
4 Tørres (Thyrie) f. 1799
5 Nille f. 1801
Ole Madsen
Overtok gården
Ingebrigt Eliassen
Bosatt i Kirkvik og hadde 7 barn. Ahlet døde i 1752, og i 1761 giftet Ingebrigts seg for andre gang med Malene Erichsdatter. De hadde ikke barn.
Ingebrigt var eneste sønn til Elias og Ingeborg, men hun hadde en eldre sønn og disse to halvbrødrene delte gården. Han het Nils Olsen.
Først i skiftet etter Ingebrigts 1. kone Ahlet i 1753, finner vi nevnt for første gang et plogjern med ristel. Endelig nevnes i 1763 etter hans 2. kone, en spade. Her er det også omtalt en kjøre okse til å trekke plogen.
I skiftet etter Ingebrigts 1. kone Ahlet nevnes foruten dypsagn også 2 nisegarn, 1 sildegarn og 1 håkjerringlenke. Dette forteller oss om den tids fiske og fangst, og at de kjente til å bruke forskjellige slags garn og likeså ganvad, mens torskegarn og liner ennå ikke er tatt i bruk.
Det ser ut til at Ingebrigt har vært den eneste som har hatt sildegarn i Malangen på den tid.
Ole Ingebrigtsen
Bosatt på Haugen i Malangen
Lars Ingebrigtsen
Bosatt på Eliasnes
Niels Ingebrigtsen
Bosatt i Stålvikbotn, etterslekt ukjent
Ingebor Ingebrigtsdatter
Etterslekt ukjent
Eve Ingebrigtsdatter
Etterslekt ukjent
Anders Erichsen
Anders har overtatt Hamnvåg etter sin mor, og omkring 1720 satt han med halve bruket. I 1730 skattet han for hele bruket. I matrikuleringen får gården følgende beskrivelse: Har fornøden brenneved og små furuskog, tungvunnen, har sol, er lerjord og frost, sår 2 skjepper bygg og avler 3 skjepper. Feholdet utgjør 5 kyr, 10 sauer, 8 geiter og 1 hest Omkring 1750 overlot Anders halve bruket til sønnen Erich, og ved Anders død i 1764 overtok svigersønnen Nils Jensen og Johanna andre halvparten
Erich Andersen
Overtok gården
Johanna Andersdatter
Gift på Hamnvåg
Ingebrigt Eliassen
Bosatt i Kirkvik og hadde 7 barn. Ahlet døde i 1752, og i 1761 giftet Ingebrigts seg for andre gang med Malene Erichsdatter. De hadde ikke barn.
Ingebrigt var eneste sønn til Elias og Ingeborg, men hun hadde en eldre sønn og disse to halvbrødrene delte gården. Han het Nils Olsen.
Først i skiftet etter Ingebrigts 1. kone Ahlet i 1753, finner vi nevnt for første gang et plogjern med ristel. Endelig nevnes i 1763 etter hans 2. kone, en spade. Her er det også omtalt en kjøre okse til å trekke plogen.
I skiftet etter Ingebrigts 1. kone Ahlet nevnes foruten dypsagn også 2 nisegarn, 1 sildegarn og 1 håkjerringlenke. Dette forteller oss om den tids fiske og fangst, og at de kjente til å bruke forskjellige slags garn og likeså ganvad, mens torskegarn og liner ennå ikke er tatt i bruk.
Det ser ut til at Ingebrigt har vært den eneste som har hatt sildegarn i Malangen på den tid.
Malene Erichsdatter
Ingebrigt og Malene hadde ingen barn
| 
.gif)
