Fra en artikkel i Yggasil, av Hartvig Storslett ( Bestemor Elisabeths aneliste fra Christoffer Dolles):
I folketellingen 1801 bor Christoffer og Giertrud som inderste hos sin sønn Eric. Eric Dolis f 1756 er gift med Giertrud Thorstensdatter f 1763. De giftet seg 20. juli 1793 i Tromsø.
Det nevnes at også Eric var med i arbeidet på Tollboden.
Eric og Giertrud fikk mange barn, som igjen medfører til en tallrik etterslekt. I tellingen 1801 er disse nevnt: Hinrich Kristofer f. 1794, Ane Kristina f. 1796, Elisabeth Margrete f. 1798, Thea Martina f 1799. Elias f 1806 er den eneste jeg har navn på etter 1801, men muligens er det flere barn.
Det bør nevnes at i kirkeregisteret står Giertrud med pikenavnet Henrichsdatter, Brevigen istedenfor Thorstensdtr i forb. Med Elias dåp. Muligens er Henrichsdatter riktigst, da eldste sønn heter Hinrich, om mulig etter sin morfar.
Fra en artikkel i Yggasil, av Hartvig Storslett ( Bestemor Elisabeths aneliste fra Christoffer Dolles):
Nevner Elias Dollis spesielt, da der knyttes en dramatisk og tragisk historie til hans tjeneste som Postmann.
Hans ansvar var fra Hammerfest, Karesuando og Malangen/Målselv. Det var en dyktig og ansvarsfull tjenestemann som hadde stor respekt og tillit i sin tjeneste. Den 23. des. 1869 seilte/rodde han og en/to hjelper en verdifull postsending som skulle til Malangen/Målselv. De kom ikke frem til avleveringsstedet for posten og noen dager senere ble båten funnet tom ved Tisnes, nord for Rystraumen. De fleste tenkte kullseiling, da alle to/tre omkom.
Men noen år senere kom det et rykte til byen fra Sverige. På dødsleie skulle en person ha bekjent at han for noen år siden var med om et postran i Tromsø med rovmord som følge. Flere tilstøtende omstendigheter styrker rykte som sannsynlig sant.
Elias var enkemann da han giftet seg med Lorentine Haagensdatter f. 1806 i Ramfjord. Av barn var det iallfall 3 jenter og en gutt. Da Hanna Andrea Dollis f. 4.august 1847 (Elias datter) giftet seg I 1870 med Johannes Rønningen var det skrevet I byens avis, at dette var årets brudepar. Om Hanna var det sagt at hun var svært vakker. De bosatte seg etter hvert på Værøy i Lofoten. Så også fra dette leddet kommer det en betydelig slekt i Lofoten m.m.
Sønnen til Elias - muligens Christoffer B. Dollis f. 1837- som er styrmann har også en slekt etter seg. Kjenner navnet til en -Alfred Dollis- som var lærer og bodde på Gjøvik. Han har igjen tre sønner som er tannleger og bærer Dollis-navnet. I dag finner vi det også i Askim, Kristiansand, på Vestlandet bl.a.
Fra en artikkel i Yggasil, av Hartvig Storslett ( Bestemor Elisabeths aneliste fra Christoffer Dolles):
Christoffer Dolles menes å komme fra Holstein som da var Danskt/Norskt navn.
Det sies også at hans slekt var sjøfarere som vesentlig seilte på Sør Amerika.
Skottland har noen av de eldste kjente Dolles, skrevet Dollas.
Alex Dollas f. 5. Nov. 1654 i Petty Inverness. Både i Aberdeen og West Lothian er Dollasene å finne m.fl. plasser i skottland - 25 navn fra Mormonernes slektslister.
I Frankrike er det også 25 navn. Den eldste er Johannes Dolis misc. : 1686 Of, Gundershoffen, Bas-Rhin. Alle er knyttet til Bas-Rhin distriktet.
Tyskland har 2 navn og den eldste er Petrus Dolis f. 23. Nov. 1680 Sankt Peter Katholisch, Verdingen Rheinland. Denne Petrus foreldre er Ciprianus Dolis og Christiana Brunss.
Disse to vil være de eldste uten at vi vet fødselsåret. Kan Christoffer være oppkalt etter sine besteforeldre? Vi merker oss også at navnet skrives Dolis og både Christoffer og sønnen Eric er ført inn i folketellingen av 1801 under Dolis. Det kan tyde på at denne grenen er knyttet til Frankrike/Tyskland/Holstein.
Reisen til Norge synes dramatisk rundt 1760. Han reiste med en prestefamilie, men båten forliste ved øya Gjøa utenfor Namsos.
Vi finner en vesentlig del av hans liv knyttet til Overhalla i Nord Trøndelag. Der giftet han seg med enken Giertrud Estensdatter f 1734. De må ha blitt gift ca 1760-64.
Hennes far er muligens Esten Nilsen som var husmann på Homstad.
De fikk flere barn sammen, som bosatte seg i Nord Trøndelag.
Eric deres sønn f. 1765 kom nordover til Tromsø.
Christoffer er snekker av yrke.
Snekkeryrket kom til god anvendelse, og det er på Homstad gård han setter spor etter seg, som ettertiden bemerker. Her må vi knytte en person til historien som ikke har med slekta å gjøre, men har betydning for Christoffer.
Løytnant Ole Lund var født i Alta 9. Januar 1728, døde på Homstad 19. september 1784, 56 år. Hans far var prest Morten Lund, som fra 1729 var sogneprest i Overhalla, hadde forut vært prest i Alta.
I 1758 kjøpte Lund Fosnes m.fl. kirker, hvortil også Homstad hørte til. Lund var en framsynt og meget dyktig person. En Gerhard Schønnig skriver i 1774 i forbindelse med en reise han gjør om Lund følgende:
”Blant hva der blev sagt, til hans Berømmelse, ansaa jeg dette for et af de fornemste Ting, at han, til nytte for det Almindelige, og til Exempel, for andre, har ladet, i sitt Hus, opplært adskillige Bønder- Karle, i Snedker- og smed- handverker, hvilket have siden tient Bygden eller Landet, med deres Arbeid”
Her kommer Christoffer inn som ”Mestersnekker”
Det finnes i dag ennå på gården Homstad arbeider som han gjorde. Vel bevarte dører, samt dør og vinduskledninger som vitner om et sjeldent stilfullt og kunstferdig handverksarbeide. Tradisjonene sier videre at Lund hadde fått Christoffer i sin tjeneste på grunn av de store byggearbeider han satte i gang på gården, etter at han var blitt eier.
Sannsynlig var også vår stamfar mester for de snekkerlærlinger som var i Lunds hushold.
Han fikk bøgsel på en Husmannsplass under Homstad, kalt: ”Snekkarmoen”, noe som stedet heter den dag i dag.
Sannsynlig er det også Christoffer som har laget altertavlen i Skagen Kirke.
Tavlen er i de senere årene blitt restaurert og står i kirka.
Nevnte også hans svigerfar Esten Nilsen og var knyttet til gården. Så det var nok i den forbindelse han traff Giertrud.
I 1784/85 holdes auksjon på Homstad, Ole Lund og hans kone Elisabet Margrete Heltberg var begge døde.
Kanskje var det en av årsakene til at Christoffer tar kona og sønnen Eric med seg på reise nordover til Tromsø. Det sies at han ble anmodet om å komme nordover, grunnet sin dyktighet og ry som -mestersnekker-.
Så menes det at det er han som har hatt byggeansvaret for Tollboden i Tromsø som sto ferdig til byprivilegiet 1794
.gif)
