Ancestors of Anita Stensland (born Olsen)

Notes

Gaut på Ænes i Hardanger

Også han var lendmann

Anders Holck til Løvøen

Godseier i Odalen

Toralde Kane

Den eldste kjente av slekten Kane, hans hustru kjennes ikke

Gaut Jonssøn

Bodde på Mel i Hardanger. Lendmann til Håkon Håkonsen

Jon Gautssøn

Ænes i Hardanger. Lendmann hos kong Magnus Erlingssøn.

Peter Østberg

død før 1786 i Kvalvik i Lyngen. Tilsynsmann for Lyngengodset ( en del av det nordenfjeldske Irgenske jordegods som var eiet av Jockum Jürgens og senere av hans svoger baron Jacob de Petersen i Amsterdam).
Skifte i 1786. Eiendeler: 1 åttring med seil, 6 kyr (Luko Pik, Renkoe, Sme, Stjerna og Kiid) 1 markokse, 1 kvige, 9 sauer, 1 gjeldvær, 5 lam, 1 hoppe, 2 salmebøker, 4 sølvskjeer, 11 tinntallerkener, Kopper og malm: 1lysestake, 3 kjeler og tekjel. Klær: 1 reinskinnspels, 1 kofte, 1 vadmels og 1 kædesbukse og 1 livrem m/spenne.

Rebekka Olsdatter

død før 1759. Skifte holdt i 1759

Mogens Urbanussen

Kom til Andsnes 1720
Mogens og Berith var gift og bodde på Andsnes. Det er ikke mye jeg vet om dem, men det kan her nevnes at Mogens og hans svoger var "postbønder", de førte altså posten fra Tennskjær i sør, til Tisnes i nord

Fra Tore Nygaards web. side:
Mogens flyttet nordover fra Lund i Salten til Andsnes i Malangen i 1717.
I 1723 var Mogens bruker på Andsnes sammen med sin svigerfar, Nils Pedersen, som var bruker på Andsnes fra 1691 til 1737. Ole Olsen var også bruker på gården fra 1705 til 1723. Eiendommen hadde en landskyld på en våg og tilhørte Tromsø hovedkirke og prest til like deling. Gården hadde ved matrikuleringen i 1723 fornøden brenneved, ingen kvern, men lå beleilig til fiskeri, var lettvunnen, men grunnlendt, og hadde bakli. Utsenden var 1 tønne bygg, avlingen 1½ tønne bygg, buskapen var på 12 kyr, 24 sauer, 12 geiter og 2 hester. Mogens brukte 12 merker og betalte 8 shilling i skatt. Olle brukte 1 pund og Niels 1 pund 12 merker (½ våg).
Han og hans svoger var «postbønder». De hadde ansvaret for å bringe posten videre nordover til Rafnefjord (Berg), senere til Langnes, og sørover til Tennskjær. De fikk henholdsvis 1 pund 12 mark og ett pund årlig for å gjøre denne postføringen (lønn i 1720).
Tiende av fisk hadde vært betalt fra gammelt av, og den ble fordelt slik at 1/3 tilfalt kongen, 1/3 bispen og 1/3 kirken på stedet. Det hadde vært meget strid om tiendeinnkrevingen i 1760-årene mellom trondhjemsborgerne, som ville være kvitt umaken, og de tiendeberettigede i Tromsø fogderi, prosten i Tromsø og proprietæren på Irgens-godset. Striden endte med at borgerne slapp oppkrevingen, og at bøndene i Tromsø fogderi ble fritatt for å svare kongetiende. Men når de fisket i Senjens fogderi, måtte de svare tiende på like fot med almuen der.
Hvordan lottene ved fisket har falt ut i eldre tid, er det ikke godt å få rede på. Tiende-listene gir oss av og til beskjed om hva den enkelte fisker på skipet har solgt til forskjellige oppkjøpere (trondhjemsborgere), men det kan jo godt være bare en del av årets fangst. I 1720 har således Niels Monsen Furøen skipet 6 våger finnmarksfisk med fogden Tønders jekt til siste stevne i Bergen. Et skifte fra Kirkevik i 1752 viser en beholdning på 6 våger sei. I 1765 har Mons Urbanussen Andsnes solgt 1 våg sei, og Per Nielsen Andsnes 4 våger sei, Ole Ingebrigtsen Kirkevik 1 våg og 7 merker råskjær, Hans Andersen Bakkeby 2 bismerpund råskjær, Niels Larsen Nordby 8 våger råfisk og 5 våger sei, alt levert til borgerenken Madame Moursund på Bentsjord. En annen fortegnelse uten underskrift forteller at borgeren (antagelig J. Colban i Laukvik) har kjøpt 30 våger torsk av Jens Jensen Spildra og 10 våger råtorsk av Niels Monsen Lanes ute i Hekkingen. Dette er bare sparsomme og ufullstendige tall, men de gir oss da et glimt av den enkelte manns fiskedrett og handel i eldre tid.
Et «Skatte Mandtal over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 01.09.1767 viser:«Matr: N: og Gaardenis Nafne:No 3 Ansnæs.Mænd og Hu: Nafne:Peder Nils:Børn og tienstefolk som ikke faar løn:Hans Fridrichs:Olle Ols:Anne Erichsd:Ingebor Peders:Contribuernes Antal: 1.Mons Urbanus:Børn og tienstefolk som faar 10 dr. løn:Søren Mons:Børn og tienstefolk som ikke faar løn:Johannes Mons:Kristen Mons:Elen Za..d:Anne Arnesd:Contribuernes Antal: 2».
Mogens var bruker av Andsnes frem til 1769. Han oppgis da å være 89 år gammel i et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at være udi Tall d: 15. aug: 1769»:«Gaardernes Nafne:AnsnæsBrukarar og koner:Peder Nils: - 69 [år]Born: Nils Peders: - 25, Martha Pedersd. - 20Tenarar:Anne Erichsd. - 70, Nils Nils. - 5Brukarar og koner:Ole Ols: - 31 og Hst: Ingebor Pedersd. - 21Born:Peder Ols. - ½Brukarar og koner:Mon Urbanus. - 89Born:Søren Mons. - 42, Johannes - 33, Kristen - 31, Nils Johannes. - 11Tenarar:Ingebor Jensd. - 34, Berith Andersd. - 21».
Mogens døde i 1770:«Dom: post T: 7: Mons Urbanus: 89 aar».Hans alder oppgis også i «Sieleregisteret året før til 89 år. Ved manntallet i 1701 oppgis imidlertid hans alder til 12 år, og det er antagelig mer sannsynlig at han ble født omkring 1689 og var ca. 81 år gammel da han døde. 4
Kirkebok Tromsø 1753-78: «Begravelser», folio 176. Kirkebok Tromsø 1753-78: «Jordsat», folio 176. Kirkebok Tromsø 1806-1821: «Begraved», folio 823. Matrikkelforarbeidet i 1723, Hillesøe Tingsted, Eksaminasjonsprotokollens folio 37b, Matrikuleringsprotokollens folio 49b. Skattemanntall for Tromsøe og Helgøe fra 1767, avsnitt 60. «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 15. august 1769, avskrevet i 1955 ved Statsarkivet i Tromsø. N. A. Ytreberg: Malangen Bygdebok (1943), side 87, 354-355. Anders Ole Hauglid: Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra, side 67. Per Inge Nilsen: Waldemar Wilhelmsen's forfedre.

Nils Mogensen

Bosted Lanes Båtbygger, gårdbruker og fisker.
Gift i 1743 med Anne Andersdatter f 1711 Havnvåg Malangen, d 1787 Lanes Malangen

Gjerterud Mogensdatter

Gift 19 nov. 1758 med Hans Simonsen