Ancestors of Anita Stensland (born Olsen)

Notes

Svend Ottesen Blix Gram

I folketellingen 1801 bor følgende på Lanes:
Svend Ottesen Blix Gram f. 1764
Maren Jacobsdatter f. 1751
Maren Hansdatter Lockert f 1786, d. 1842 gift med Nils Pedersen Burøysund, hun døde i barsel.
Malene Hansdatter Lockert f 1787, gift med Jeremias Henriksen Skorøy.
Johan Peder Svendsen f 1790
Hans Lockert Svendsen f 1791
Jakob Andreas Svendsen f 1793
Otte Svendsen f 1795
Hans Heggelund Svendsen f 1798
Petrika Catrine Svendsdatter f 1799
Abel Kristine Svendsdatter f 1801
Husbondens mor Karen Fredriksdatter f 1735

I skiftet etter Svend Blix er arvingene: enken Maren, søn Hans Lockert 23 år, søn Hans Heggelund 17 år, datter Fredrikke Catarina 14 år, de øvrige barn må være døde.

Maren Jacobsdatter Bugge

Enke etter Hans Lockert Abrahamsen Skorøy og hadde to døtre med han.
Det var Maren Jakobsdatter som førte navnene Bugge og Lockert till Lanes.
Hun døde i Skorøy hos sin datter Malene hvor til hun flyttet på sine eldre dager.
syv barn med Svend.
Hennes barn med Hans:
Maren Hansdatter Lockert f. 1786, d. 1842. Gift med Nils Pedersen Burøysund, hun døde i barselseng.
Malene Hansdatter Lockert f. 1787 Gift med Jeremias Henriksen Skorøy

Otto Pedersen Gram

Bodde hos sin bror Christen på Søreidet men flyttet til Lanes da han giftet seg.
I 1788 er det skifte på Lanes etter Otto Pedersen Gram, arvingene er enken Karen Fredriksdatter og sønnen Svend Blix Gram.
I skiftet nevnes sølv, kopper, tinn, hus, båter, buskap.
Klokkerenken Trine Blix levde i sin alderdom hos datteren Karen Fredriksdatter på Lanes.

Karen Fredriksdatter Blix Hegelund

Var gift med Paul Larsen, f 1726 d 1758 første gang. De hadde en sønn Morten Heggelund Paulsen f. 1757, død 6 mnd gammel.
De bodde på Lanes, i hennes hjem.

Fredrikke Catrine Ottesdatter Gram

Døpt 1770. Gift med Jon Olsen Skorøy. Hun døde før sin far

Johan Peder Ottesen Gram

Sette til sammen med Fredrik Hansen, Lanes, begge var 20 år.

Trine Ottesdatter Blix Gram

Konfirmert 1782

Peder Hansen Gram

I 1701 bor Peder Hansen Gram på Nordeidet født i Bergen og er 21 år.
Begravet på Karlsøy i 1743, 66 år gaml.
Om foreldrene til Peder Hansen Gram på Nordeidet er Hans Jørgensen Gram f.1677
og Dorete f. Due er høyst usikkert.
Jørgen Johansen Gram(b), 1570-1656, gift med Inger Hansdtr. De hadde 5 barn,bl.a. en Hans Jørgensen Gram. Det er fortsatt litt uklart om han er densamme Hans Gram som var prokurator i Bergen, gift med Dorete Due, og videreom ett av hans barn igjen var den Peder Hanssøn Gram (1677-1742) som kom tilNordeidet i Karlsøy. Det passer i hvert fall med at Peder er angitt som fødti Bergen
Det er også nevnt en Hans Jørgensen Gram, født i Trondheim ca. 1640, som var"ingeniør på Kastellet i Ost-indien". Men så har vi også borgermesterenseldste(?) sønn Johan Jørgensen Gram(b), 1610-1666, som var sorenskriver iStrinda 1641-1662. Iflg. Schøning skal han ha hatt en sønn Hans JohansenGram som var prokurator i Bergen, samt Paul Johansen Gram som er stamfar forGram-slekten i Trondenes. Peder Hanssøn Gram hadde en bror Jørgen somkanskje er ham som var tjenestedreng hos onkelen Paul Johansen Gram på Fur iTrondenes. Her er det et evig spørsmål om referanser til de opplysningenesom foreligger.

Noen prøver å koble borgermesteren til Gram-slekten i Danmark, og det harogså vært gjort forsøk på å koble en av Gram-slektene i Sverige tilborgermesterens slekt. Men det gjenstår å finne eventuelle beviser påslektsrelasjoner. I tillegg til dette har vi Trønderslekten Gram, enGram-slekt fra Borgund i Lærdal, en fra Sunnhordland med forgreninger tilTrondheim, en på Kongsberg, samt ulike sidegrener til Gudbrands-dalsslekten.

Ahlet Christensdatter Lorch

Alet Christensdatter fortsatte på Nordeidet til 1749 da overtok sønnene Hans og Mads til 1782, senere deres sønner Jørgen Madsen og Jakob Hansen.

Hans Pedersen Gram

Gift med Margrete Antonidatter, Grøtnes, de var barnløse.
Margrete Antonisdatter og Anders Antonisen som er gift med Alet Pedersdatter Gram er barn av
Antonius W. Sørensen Grøtnes, han er søn av sorenskriver Søren Pedersen Bogø og Johanna Madsdatter Søgård, de bodde på Skittenelv.

Alet Pedersdatter Gram

Gift med Anders Antonisen, Grøtnes bror til Margrete Antonisdatter

Mads Pedersen Gram

Gift første gang med Margrete Hansdatter Grønbeck og hadde 6 barn med henne,
2. gang gift med Helene Hansdatter de hadde 6 barn og bodde på Nordeidet.

Knut Hansen

Handelsmann

Trine Henriksdatter Hofnagel ( Lorch)

Synes å ha hatt forbindelse med Hofnagel i Bergen

Mads Pedersen Søegaard

Skriver senere Fogd i Troms

Johanna Madsdatter Søegaard

Var gift med Søren Pedersen Bogø. De bodde på Skittenelv, han var sorenskriver i Troms

Peder Pedersen

Sogneprest Alstahaug 1636

Otte Jacobsen Lorch

rådmann i Trondheim og fogd i Orkdal, 1634 Bergskriver, Kvikne.
Hadde tilnavnet "BONDEPLAGEREN"

Michel Jensen Hegelund

var prest i Karlsøy i 30 år. Fra 1694- 1729
Ble gift med Rebekka mens han var student.

Michel Hegelund hadde et mer en almindelig stridbart sinn og kom opp i mange vanskeligheter. Han var en skarp motstander av Finnemisjonen og omtaltes ufordelaktig i Hammonds misjonshistorie og i Thomas von Westens brev til Misjonskollegiet i Kjøbenhavn. For den verdslige øvrighet var han brysom ved sin egenrådighet og sin opposisjon mot tidens brutale håndhevelse av lov og rett, når noen av hans menighet hadde forbrutt seg. Som prest i en fattig liten menighet satt han selv i meget små kår, men allikevel var han god og hjelpsom mot sine egne sognebarn. En sak han kom opp i for sitt gode hjertes skyld vakte betydelig oppmerksomhet i samtiden og rammet han selv med et hård slag. Det var følgende begivenhet som omtales utførlig i Senjens prostis justisprotokoll, Trondhjems Kapitelbog og Overhoffrettens protokoll. Den er også behandlet i Øverlands "Fra en svunden tid" og i O. M. Nicolaisens "Fra lands fortid" og hitsettes etter Øverland:

" Den 3dje Januar 1702 skulde en ung Kvinde, Anne Larsdatter, som var anklaget og dømt for at have født i Dølgsmaal og ombragt Barnet, henrettes i Karlsøen. Presten fik hende paa Retterstedet trolovet med en af hans Tjenestegutter, og ifølge en i de Dage almindelig Folketro, der skulde have sin Oprindelse fra Erkebiskop Jon Randers Kristenret, kunde en saadan Trolovelse redde en dødsdømt Kvinde. Dommens Udførelse blev nu opsat, og den dødsdømte tilbragte flere Aar i Prestegaarden. Men Prestens Overordnede fant at han havde handlet baade mod Guds og Kongens Lov; Sag blev anlagt mod han, og han blev dømt fra Embedet.
Men Prestens Hustru, Rebekka Elisabeth Muhlenport, en raadsnar og dygtig kone, drog afsted til Kjøbenhavn, hvor hun havede fornemme og indflydelsesrige Slegtninge og Kjendinger og ved disses Hjeælp fik hun udvirket kongelig Opreisning. Sagen fik ved Bispens og Amtmandens Dom saadan Afgjørelse at Presten skulde faa sit Embede igjen, men for Fremtiden iagttage større Forsigtighet i sin Gjerning. Med denne Kjendelse, underskreven af rette Vedkommede, drog nu Madam Hegelund hjem til Karlsø, hvor hun ankom udpå høsten 1707.
- Ikke længe efter hendes hjemkomst var det netop Prækensøndag i Karlsø, hvor en af Navopresterne forrettede Tjenesten i de Aar Hr. Michel var suspendert. Da gudstjenesten var endt, gik den forrettede Prest frem i Kordøren og lyste Præken i Karlsø paa en af de følgende Søandage. I det samme reiste Hr. Michel sig op i sin Stol og raabte med høi Røst
" Og da præker Michel Hegelund!"
Også senere i livet kom Michel Hegelund opp i vanskeligheter i sin prestegjerning. I 1725 ble han anklaget for å ha vært det anordnede misjonsverk til hinder og for å ha nektet en del finner alterens sakramente.
En annen gang ble han dømt til å betale 4 lodd sølv for å ha vanhelliget sabbaten og i 1723 kom han i en voldsom feide med fogd Tønder, fordi fogden krevet skatt av prestens hest. Det endte med at presten måtte gjøre fogden avbigt.

I skatteligningen for 1720 er Michel Hegelund betegnet som "Fattig", og det var sikkert under trange kår barna vokste opp.

Rebekka Elisabeth Mühlenphort

Rebekka oppholdt seg i sine unge år hos sine slektniner, familien Gabel i Kjøbenhavn. Her ble hun kjent med Michel Hegelund som den gang studerte ved Kjøbenhavns universitet, og det skulle være hennes innflytelsesrike famile som hjalp ham til embetet nordpå.

Det er mange beretninger om presten og hans hustru, han var to ganger entlediget fra sitt embete.
Hans hustru reiste da til Kjøbenhavn og ved hjelp av sine forbindelser ved hoffet ordnet hun sin mann til embetet igjen.
På sine gamle dager hadde hun en rettsavgjørelse mot Holger Danefær på Havnes som hadde tatt seg til rette på hennes eiendom årøyholmen der hun hadde sine sauer.
Tradisjonen kan ikke glemme at Rebekka Elisabeth var datter av statholder prins Ulrik Fredrik Gyllenløve, som oppholdt seg meget hos tollforvalteren i Kristiansund, det ymtes og om at Fredrik den 4 var i kjerlighetsforhold til Anna Catrine von Badenhaup som var mange år yngere enn sin husbond.
Det er i hvertfall sikkert at Rebekka Elisabeth hadde velvilje og gode forbindelser ved hoffet i Kjøbenhavn.

Jens Michelsen Hegelund

Gift i 1724 med Christiana. 5 barn

Didrik Kristoffer Michelsen Hegelund

død ung

Anna Katarina Michelsdatter Hegelund

Gift med Søren Mortensen Hegelund f. 1692 og bodde på Vannstua d. 1734

Maren Michelsdatter Hegelund

Gift med Simon Kildal, prest i Karlsøy 1729-1742, senere prest i Trondenes, prost i Senja

Sofie Carlotte Michelsdatter Hegelund

Gift i 1738 med Johan P. Schelderup, Vanstua. Jekteskipper.