Fra Nettstedet til Odd Arild Knutsen:
Jacob Nielsen Danefærs opphav er ikke helt kjent. Men sannsynligvis ble han født på den danske øya Møn rundt 1630. Først fra året 1655 vet vi med sikkerhet hans løpebane. Dette året var han i Polen og gjorde tjeneste i den polske kongens livregiment som korporal og kvartermester.
Våren 1657 søkte han avskjed fra den polske hær og vendte tilbake til Danmark for å sloss mot svenkene i den tilstundene krigen. Han lot seg verve som menig rytter i Generalkrigskommissær Ditlev Ahlefeldts regiment til hest. Her avanserte han raskt til adjutant, men ved Roskildefreden i 1658 tilhørte han de 2000 rytterne som måtte avstås til Sveriges konge Carl Gustav.
Danefær ble her tatt til tjeneste som livknekt hos riksadmiral Wrangel, nestkommanderende i den svenke hær. Jacob Danefær vant Wrangels fortrolighet, og i september 1658 ble Danefær satt til å føre danske krigsfanger til Pommern.
Wrangel ville benytte anledningen til å sende sin gemalinne en del kostbarheter.
Men Danefær hadde egne planer. Han allierte seg med 10 soldatene ombord for på gitt signal å overta skipet. Skipet Skt Johannes, et handelsskip armert med 16 kanoner og eskortert av en gallion, la ut fra Helsingør med sin dyrebare last og 120 danske krigsfanger ombord. Da skipet var på høyde med København, overmannet Danefær og hans frender skipets mannskap og tvang kapteinen å føre skipet inn til København.
De kom uskadd frem til tross for at gallionen skøt med kanonene etter det kaprede skipet. Jacob Danefærs ankomst til København med sitt bytte, var en stor og lykkelig begivenhet for en hårdt prøvet hovedstad. Danmark var en svinnende stormakt, sterkt presset av nordens og europas nye og fortsatt voksende stormakt, Sverige. Hele byen gav Danefær en begeistret motakelse, fra de laveste på byens rangstige like til kongen selv. Frederik III utvevnte Jacob Danefær til Offiser og rittmester i Gyldenløves regiment og gav ham også et gods og landeiendommer på Møn. Senere ble Danefær overført til dronningens livregiment. I den påfølgende krigen viste han, et stort personlig mot og dyktighet. Men etter krigens slutt, kom problemene. Egenskaper som er gode å ha i strid, kan vise seg dårlige å ha i fredstid.... Det ble reist tiltale mot Danefær for insubordinasjon mot oberstløytnant Gotfried Rauch, en person som han hadde hatt et vanskelig forhold til i lang tid. Rauch fikk medhold i sin anklage, og Jacob Danefær ble avskjediget fra sitt regiment. Men kong Frederik III var en trofast mann mot sine forbundsfeller fra ulykkens dager, og kunngjorde i et kongelig reskript av 1661 at Jacob Nielsen Danefær igjen var utnevnt til rittmester i tillegg til å få en årlig pensjon på 400 riksdaler "indtil han kunde blive anbragt ved et Regiment eller paa anden Maade forsørget". Dette skjedde året etter ved at han av kongen ble utnevnt til toller i Stege på Møn. De påfølgende år tilbragte Danefær etter alt og dømme fredelig på Møn. Kanhende for fredelig, for da krigen atter truet i 1674 gikk han igjen i krigstjeneste. Her ble han raskt forfremmet, og da den danske hær rykket inn i Pommern og Mecklenburg var også Danefær med som Generalvognmester. Etter erobringen av Wismar ble en del av hæren stasjonert i denne byen. Her døde Jacob Danefær i februar 1676. Han etterlot seg enken Mette Holstein, og 8 barn. Da dødsboet i 1680 kom under behandling viste den nye kongen, Christian V, at Danefær ikke var glemt. Kongen gav enken en gård som "udtrykkelig Anerkjendesle af Danefehrs gode Tieneste".
Wismar ligger idag i Den Tyske delstaten Mecklenburg. I 1676 var byen erobret av Danmark-Norge.J.N.Danefær døde her etter erobringen
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Takk! Jens Bertel Jochumsen Grenaa, Danmark. For din tid og din hjelpsomhet med Danefær og Marinenborg.
Jacob Nielsen var oprindelig færgekarl ved Koster
Marienborg er et gods på Møn(sydvest) Koster en lille by på Møn, modsat Kalvehave, der ligger på Sjælland.
Fra boken "Danske Slotte og Herregårde"(2.udgave)Bind 5, redigeret af Åge Roussell, Hassings forlag 1964:
Marienborg
Damsholte sogn, Mønbo herred, Præstø amt
Herregarden Marienborg, hvortil også hører nabogarden Egelykke, ligger ca. 7 kilometer sydvest for Stege, omtrent lige langt fra frærge stederne ved Ulvsund og Grønsund. En gammel elmetræs alle med 4 rækker træer fører fra landevejen forbi gårdens teglværk op til avlsgårdens smukke indgangsport, der er prydet med det grevelige Moltkeske våben.
I midten af 17. århundrede lå, hvor Marienborg nu ligger, 2 af kronens fæstegårde, som kaldtes Nygaarde; lagt sammen og forøget med flere andre bøndergårde og bolsteder på øen udgjorde de den ejendom, som Frederik III 1658 skrækede mønboen Jacob Nielsen som len til belønning for hans heltemodige bedrifter under krigen med Sverige. Jacob NieIsen var oprindelig færgekarl ved Koster. Efter freden i Roskilde 1658 hørte han til de 2000 ryttere, der blev overgivet til Carl X Gustav. Han fik senere lejlighed til at udføre en smuk dåd ved at føre et svensk krigsskib med gods og danske krigsfanger til København, hvorefter han udnævntes til ritmester under navnet Danefer, samtidig med at han forlenedes med Nygaarde, hvis bønder for fremtiden skulle betale »Skyld, Landgilde og al anden Rettighcd«, som de hidtil havde ydet kronen, til ritmester Danefer. Skove, jagt og fiskeri fik han dog ikke radighed over.
Jacob Danefer kom dog ikke til at bo længe pa sit gods Krigen hærgede Møn, der ha]vvejs blev lagt øde. Danefer blev 1662 tolder i Stege og forlod øen 1673 Hans enke Mette Holstein vedblev til sin død at få pension fra Møn.
AXEL PONTOPPIDAN
EJERE: BYGNINGER:
Kronen Kaldt Nygaarde
1658 Jacob Nielsen Danefer ca 1685 Hovedbygning opført
ca 1707 Ny hovedbygning
1769 E Fleicher og
M. Beringschiol Nu kaldt Marienborg
1821 P A: Tutcin 1853-55 Hovedbygning opført ved V.th.Walther Axel Berg
1888 H V Moltke I 1893 Gamle hovedbygning nedrevet og nu
løj i tilslutning til den nuværende ved
1908 Avlsgården genopført efter brand v
G. Tvede
.gif)
