Ancestors of Anita Stensland (born Olsen)

Notes

Elias Ingebrigtsen

1733: Kjervik mordet. Birte og Benjamin bestemte seg for å sette fyr på huset i Kjervik,( liket av Jens Olsen hadde de tidligere sunket ned i sjøen), for å skjule alle spor. Samtidig som de satte fyr på huset rodde Benjamin ut for å fiske. Elias Ingebrigtsen (den gang 18 år) og Ole Jacobsen ( omkring 25 år), Sand, var i båt utenfor Kjervik. Før Benjamin hadde fått snøret i sjøen, så de røyk fra husene, og rodde straks til land og gikk opp til gården.
Det var ingen folk og se, og de kunne intet redde; for husene sto i lys lue.

Den første nyere kverna ble bygget i Malangen 1779 av Elias. Han betalte etter manntallet 1786 kvernskatt med 8 skilling, som den eneste i bygda. Likeså i 1790. Etter hvert kom det flere kverner i bygda slik at det til slutt var kvern i hver eneste elv og bekk. På denne tid eiet ikke oppsitterne jorden til sine gårder på 1600-1700 tallet. De eldste bruk var leilendingsgods dels under kronen og dels under kirken.Kriger gjorde at kong Fredrik III fikk en gjeld på 6 millioner riksdaler. For å dekke gjelden måtte han selge store landområder. I de første årene var det godseiere, bosatt på andre steder i landet, men i 1783 ble godset delt i tre. Hans Andreas Moursund fikk den søndre delen som omfattet Hillesøy og Tromsø sogn, hit hørte også Malangen og Balsfjord. Maorsund slekten bosatte seg på Bentsjord og var godseiere i flere generasjoner. Den siste eier av godset Hans A. Moursund d.y. født 1818. Fra 1860 årene begynte han å selge bruk til oppsittere, som etterhvert gikk over til selveiere

Aleth Eliasdatter

Bosatt på Hamvåg

Hans Eliassen

Bosatt på Hamnvåg

Ole Eliassen

Bosatt i Kirkvik

Mads Olsen

Malangen historie side 125 +454

Elise

Om hun het Elise vet jeg ikke sikkert.
Mads fikk tre barn med henne

Ingebrigt Eliassen

Bosatt i Kirkvik og hadde 7 barn. Ahlet døde i 1752, og i 1761 giftet Ingebrigts seg for andre gang med Malene Erichsdatter. De hadde ikke barn.
Ingebrigt var eneste sønn til Elias og Ingeborg, men hun hadde en eldre sønn og disse to halvbrødrene delte gården. Han het Nils Olsen.
Først i skiftet etter Ingebrigts 1. kone Ahlet i 1753, finner vi nevnt for første gang et plogjern med ristel. Endelig nevnes i 1763 etter hans 2. kone, en spade. Her er det også omtalt en kjøre okse til å trekke plogen.
I skiftet etter Ingebrigts 1. kone Ahlet nevnes foruten dypsagn også 2 nisegarn, 1 sildegarn og 1 håkjerringlenke. Dette forteller oss om den tids fiske og fangst, og at de kjente til å bruke forskjellige slags garn og likeså ganvad, mens torskegarn og liner ennå ikke er tatt i bruk.
Det ser ut til at Ingebrigt har vært den eneste som har hatt sildegarn i Malangen på den tid.

Ole Ingebrigtsen

Bosatt på Haugen i Malangen

Niels Ingebrigtsen

Bosatt i Stålvikbotn, etterslekt ukjent

Ingebor Ingebrigtsdatter

Etterslekt ukjent

Eve Ingebrigtsdatter

Etterslekt ukjent

Anders Eriksen

Anders har overtatt Hamnvåg etter sin mor, og omkring 1720 satt han med halve bruket. I 1730 skattet han for hele bruket. I matrikuleringen får gården følgende beskrivelse: Har fornøden brenneved og små furuskog, tungvunnen, har sol, er lerjord og frost, sår 2 skjepper bygg og avler 3 skjepper. Feholdet utgjør 5 kyr, 10 sauer, 8 geiter og 1 hest.
1. Erich Andersen.2. Anna Andersdatter.3. Elen Andersdatter.4. Johanna AndersdatterOmkring 1750 overlot Anders halve bruket til sønnen Erich, og ved Anders død i 1764 overtok svigersønnen Nils Jensen og Johanna andre halvparten

Overtar gården etter moren i 1720
Ved manntallet i 1701 var Anders 18 år gammel.
Anders mor, Anne, satt med Hamnvåg til 1717, da Anders, som nå var blitt gift, overtok en halvpart. Den andre halvparten hadde Peder Jacobsen som antagelig var svoger til Anders. I 1720 lå imidlertid denne parten øde, og Anders satt som eneste bruker i 1723. Det var ingen husmenn på gården som nå hadde fornøden brendeved og små furuskog. Det var leire i jorda på gården og selv om den lå i solli, kunne det bli frost om høsten. Utsæden var på 2 skjepper, mens avlingen var på 3 skjepper. Fiskeriet ble ikke tillagt noen matrikkelverdi, men gården hadde hest, foruten at 5 kyr, 10 sauer og 8 geiter var grunnlaget for skattetaksten.
Anders ble sittende i mer enn en mannsalder på gården. Først som leilending under den hollandske baron, senere under hans fullmektige som kjøpte hele det såkalte Tromsø-godset.
Han hadde følgende barn (minst):
Ca. 1711: Anne, gift med Niels Mogensen Lanes
Ca. 1716: Erich, døde på Havnevog i 1769, 53 år gammel.

Anders døde i 1764 og ble begravet 1. påskedag:
«Fer: [Féria = Dag] Pasc: 1. Anders Erichs: Havnevog 82 aar».
Det er mulig at Doreth Olsdatter som døde senere samme år var hans hustru:
«Fer: Pentecost 2. Doreth Olsd: Havnevog 84 Aar» (Kirkebok 1753-78, folio 175). Han giftet seg med Doreth Olsdatter.

Ingebrigt Eliassen

Bosatt i Kirkvik og hadde 7 barn. Ahlet døde i 1752, og i 1761 giftet Ingebrigts seg for andre gang med Malene Erichsdatter. De hadde ikke barn.
Ingebrigt var eneste sønn til Elias og Ingeborg, men hun hadde en eldre sønn og disse to halvbrødrene delte gården. Han het Nils Olsen.
Først i skiftet etter Ingebrigts 1. kone Ahlet i 1753, finner vi nevnt for første gang et plogjern med ristel. Endelig nevnes i 1763 etter hans 2. kone, en spade. Her er det også omtalt en kjøre okse til å trekke plogen.
I skiftet etter Ingebrigts 1. kone Ahlet nevnes foruten dypsagn også 2 nisegarn, 1 sildegarn og 1 håkjerringlenke. Dette forteller oss om den tids fiske og fangst, og at de kjente til å bruke forskjellige slags garn og likeså ganvad, mens torskegarn og liner ennå ikke er tatt i bruk.
Det ser ut til at Ingebrigt har vært den eneste som har hatt sildegarn i Malangen på den tid.

Malene Erichsdatter

Ingebrigt og Malene hadde ingen barn

Elias Ingebrigtsen

Bosatt på Kirkvik og hadde et barn.
Ved skoskatt 1711 betalte Elias 12 shilling for seg og sin kvinne.
Elias og Ingeborg døde begge våren 1715, og det ble avholdt skifte avsluttet 20. mai 1715.
Ut fra det ser vi at folket til denne tid, i de aller fleste tilfeller hadde bodd i stuegammer, men ei halvbygd tømmerstue tyder på at de er i ferd og bedre boforholdene.
Fra nevnte skifte nevnes av hus på gården: 1 tømmerbu, 1 skjeltersstabur, 2 høylader, 4 sjåer, 1 gammelt eldhus. Av besetning på gården var det: 4 melkekyr, 1 halvmark okse, 10 sauer, 2 værer, 9 geiter,1 bukk, 4 hanner, 1 kalv, 5 lam, 6 kje, 1 "Hesteskitt" på 2 år.
I et hus ved sjøen var det, 1 seksring. Redskaper: 2 dypsagn, 1 gangvad til kveitefiske, og et laksegarn.
Følgende redskaper til ute og innebruk: 1 brotthake, 2 grev, 3 gml. lauvkviver, 2 økser, en liten slipestein, 3 naver, 1 liten jerngryte, 2 brødjern, 1 skjerning, 1 liten kiste med lås, 1 stor kiste, 1 bomme, 17 melkebunker, 4 daller, 4 bøtter, 2 boller, 1 eiketønne, 1 gml leveranker, 1 håndkvern.
Ved skifte finner vi at Ingeborg hadde et meget bra utvalg i klær:
1 gml svart fireskaftskjørt, 1 gml. blått boffelboy skjørt, 1 blått liv med røde ermer, 1 blå trøye, 1 gml. svart kvinnelue, 1 nytt forklæ, 1 skjorte, 1 linhatt, 1 par tørklæ, og hun hadde ellers liggende, 1 alen blå boy, ca 4 alen bremmer lerret, 1/2 alen linstry. Av sengetøy nevnes 1 putevar, 5 forskjellige ruggræner, 1 saueskinnsfell, 1 gml. reinskinn.
I samme skifte ser vi hva som var etter Elias: 1 svart lerretsbukse, 1 rød skjorte av boy, 1 gml blå skjorte, 1 svart vadmels "halvkjole", 1 gml rød bukse, 1 gml kannefasttrøye, 1 kollhue.
Ytreberg mener at Elias brukte den svarte vadmelskjolen til stasbuk. Den nådde ned på hofta, derfor navnet halvkjole.
1 gml vadmelskofte, verdi 8 skilling, 1 skinnstakke og et par støvler var sjøhyret hans.
Boet viste netto 40 riksdaler. Bedret sin stilling siden 1702, da han var betegnet som fattig.

Ingebrigt Ollesen

Bosatt på Kirkvik. Han var gift men hustru ukjent.
I 1666 var Ingebrigt bruker av Kirkvik. Han var da 48 år. 2 kuer og 6 skarresauer.
Fra 1672 til 1677 lå gården øde, uvist av hvilken grunn.

Olle Andersen

Bodde på Kirkevik 1630, født på slutten av 1500 årene. Han var gift men hustru ukjent. De hadde tre barn.
Hvor han kom fra har man ikke kjenskap til

Anne

Anne ?????, f. ca 1635. Levde 1658. Levde 1717 på Hamnvaag, Malangen.
Anne og Erik hadde følgende barn (minst):
Ca. 1673: Peder.
Ca. 1683: Anders.
En datter.
Da skoskatten ble innkrevd i 1711 var Erik død, mens Anne betalte 12 skilling for seg og ei datter. En dreng på gården var matros og dermed fritatt for skoskatt.
Anne satt med gården til 1717, da Anders, som nå var blitt gift, overtok en halvpart. Den andre halvparten hadde Peder Jacobsen som antagelig var svoger til Anders.